Vi deler rosene inn i forskjellige grupper, i sortslisten har vi laget en generell beskrivelse av de forskjellige gruppene, her nevner vi bare hovedgruppene:

• Buskroser: Moderne-Buskroser, Renaissance-Roser, Historiske-Roser, Austin-Roser, Rosa Rugosa, Canadiske-Roser.
• Klaserose:Frittvoksende roser som blir 50-100 cm høye, blomstene er i klaser på stilken.
• Markdekkroser: Towne & Country med undergrupper som Cover- og Border-roser. Vanlige markdekkroser som blir fra 30-50 cm x bredde 50-150 cm og har en buskete brei,  såteformet vekst fasong.
• Miniatyrroser: Patio-Hit roser, Juvel-roser, Morsdagsroser, Babyflor-roser, Garnet-roser og Forever-roser. Miniatyr-roser blir fra 20 til 30 cm høye. Blomsterrike, mange sorter har godt duftende blomster.
• Slyngroser: Courtyard- climber (150-200) og Courtyard-Rambler(250-300) er nye grupper hvor blomsten sitter på hele grenen fra nederst til toppen. Slyng-Roser blir fra 1,5 opptil 4 m høye og bør støttes/bindes opp, eller kan vokse oppetter fjell og gjerder. Slyngroser blir også benevnt som klatreroser. Slyngroser har ingen klatretråder eller annen form for selvfesting og bør derfor bindes opp til et espalie eller en eller annen festeanordning.
• Stilkroser: Stilkroser fra 60-70 til 100-120 cm høye, som oftes med en blomst på hver stilk, de fleste stilkroser er sterkt duftende blomster, og egner seg godt til avskjæring. Stilkroser bør plantes tett og gjerne i grupper på 3 til 5 pl pr. m2 og til hekk 3-5 pl pr. m, vil gi en fantastisk flott blomsterprakt, og det vil være rikelig til og bruke som snitt.

  Sortsliste Roser 

Når vi skal gjøre innkjøp av roser reiser vi til et Hagesenter, her vil du finne et stort utvalg av sorter og du vil få god veiledning. Henvend deg til betjeningen og du vil få god hjelp. Vi bør da vite hvor vi skal anvende rosen(e) slik at vi kan velge riktig gruppe. Vi bør se etter hvilke hardførhetssone rosen har, dette er angitt med for eksempel H3-4 (H=hardførhetssone, jo høyere tall mer hardfør. I Norge har vi 8 soner).

Her kan du finne hvilken sone du tilhører

Kvaliteten på rosene er avgjørende for hvilke resultat vi får senere. Roser som selges i potter og er i vekst er det som regel ikke forbundet med noen risiko. Barrotsplanter rett fra kjølelager må behandles meget varsomt og kan være en risiko, og reklamasjonsretten på slike planter kan være begrenset. Vær også oppmerksom på at planteutsalgene er underlagt strenge regler for salg av flerårige vekster og roser. La ikke prise være avgjørende for hva du velger. Roser er ikke dyrt sammenlignet med sommerblomster. Du får en rose til omtrent samme pris som du må betale for en sommerblomst og som du har en sesong, en rose er en investering for mange år fremover.

Valg av farge(r), vekstform, blomstringstidspunkt og høyder, dette kan variere mye innen hver gruppe. Hardførhet, stell og vedlikehold er ting vi også bør vurdere ved valg av sort(er).

Roser er meget nærings-krevende, og skal ha god jord. Vi gir opp roser, og finner heller noe annet som er mer lettstelt. Da sier jeg som visegruppa Vømmøl Spellmannslag ”Itjnå som kjem tå se sjøl”.

Nei, det er ikke slik, alt vakkert trenger stell, pleie og omsorg. Har du bil, har du båt, har du hytte, har du hus, alt må stelles og vedlikeholdes, roser er levende planter og de krever sitt. For å begynne med jord, hva er god jord? Lever plantene av jorda? Nei! Det er ikke av jorda plantene lever av, men av næringen som finnes i jordsmonnet, for at rosene skal kunne nyttiggjøre seg den næringen som er i jorden må det være både vann og luft i tillegg, samtidig må det også være god drenering slik at overvann kan renne bort og ikke bli stående i plantebeddet. Når vi så har fått laget til et bed med luftig og godt gjødslet jord kan vi plante roser, her vil de trives og gro, rosebuskene vil nå produsere masse fine blomster, og en rosebuske som er i god vekst vil også være mere motstandskraftig mot sopp og innsektangrep, og ikke minst en glede og nytelse for oss selv. 

Plantene må ha næring for at de skal klare å produsere det vi ønsker, nemlig roseblomsten. Vi snakker ikke om god eller dårlig jord, vi snakker heller om strukturen i jorda. Forholdet mellom luft og vann er viktig, og jordstrukturens evne til å holde på næringsstoffer.

De forskjellige typer jord. Sandjord er luftig, holder ikke på vann og næringsstoffer, en sandjord bør vannes og tilføres næring oftere enn i leirjord. Leirjord er tett, lite luft, holder på næringsstoffer og vann. Torv kan være så mangt, det er viktig å vite hva slags torv det er, torv fra det øvre sjikt er lett, luftig og holder lite på vann, torv fra det dypere sjikt er tett, holder på mer vann. Jeg sier at har du en vanlig hagejord har du en jord som egner seg til roser, men pass på at du får tilført næring. Uten næring vil plantene ikke gro. Næring finns i mange former. Som kunstgjødsel, som pelletert naturgjødsel, som kompostgjødsel. Gjødslingsråd til roser, tidlig vår en grunngjødsling med naturgjødsel og bruk da kugjødselkompost kjøpt i et hagesenter.

I tillegg til en god grunngjødsling om våren bør vi fra begynnelsen av juni og frem til begynnelsen av august ha tilført plantene næring minst 4 ganger.

Det er viktig å ikke overdrive med gjødsel hver gang, men heller gjødsle ofte og mindre. Får plantene regelmessig med vann og næring vil plantene være friske og livskraftige og mindre utsatt for plantesjukdommer.

I dag er det meget begrenset for hva en hageeier kan få kjøpt av plantevernmidler. Derfor er det viktig at plantene får et ellers riktig stell. Behovet for plantevern vil da begrense seg selv.

Soppsjukdommer kommer gjerne av at rosene ’vanntrives’ eller er ’stresset’. Innsekter er noe som finnes i naturen og vil alltid være der i større eller mindre mengder. Det mest vanlige er lus. Dette kommer om vi gjør det ene eller andre. Lus kommer gjerne når de første knoppene kommer på rosene, da kan vi ta pekefingeren, langfingeren og tommelen og holde rundt stilken under knoppen og dra fingrene oppover over knoppen, ka knuser vi alle lusa og er med å begrenser senere angrep utover sommeren. Ellers er det Rose-spray å få kjøpt som virker både mot lus og soppsjukdommer.

Husk å vær tidlig ute om du ønsker å bruke plantevernmiddel, det er liten hjelp å spraye om rosebusken er hardt angrepet av for eksempel bladflekksjukdom.

Om du ikke har fått tatt den tidlig vår-beskjæring, kan du allikevel foreta en begrenset uttynning på sommeren. Når du beskjærer rosebusken vil dette stimulere til en rask gjenvekst, slik beskjæring bør ikke gjøres senere enn ut juni mnd.

Stimulering av gjenblomstring vil en oppnå om en kutter av avblomstrede blomster(klaser) over første femblad. Hva er femblad? Foredlede roser har 5-blad på bladkvisten, ville roser har 7-blad. Under blomsterklasen består de to første bladkvistene gjerne av to- eller tre-blad på bladkvisten.

Bark i rosebed er meget fint for å holde ugrass vekk er etter hvert blitt mye brukt, dette er pent og en holder borte innsekter og soppsjukdommer som ellers ville hatt tilhold i ugresset. Dette vil også være med på å holde på jordfuktigheten.

Husk at barken også er med på å forbruke en del av næringstoffene i jorda i nedbrytningsprossen, det er derfor viktig å huske på at en legger på litt ekstra gjødsel om en har bark i beddene. Det kan være lurt og punktgjødsle også rundt plantene, først ta litt bark tilside og så legge på gjødsel, deretter legg barken tilbake. Punktgjødsle et stykke utfra stammen, er det skråning så punktgjødsle på oversiden av planten, gjødslen vil da bedre bli nyttiggjort av planten.

Håper dette kan være med å bidra til at du vil kunne få en vakker og flott rosehage som du kan ha glede av hele sommeren og at selv om du må legge litt tid i det slipper ergelsene nå som du vet hva du må passe på. Linken nedenfor gir flere tips og råd om roser.

  Tips og råd om Roser
Lykke til med dine roser og ha en fortsatt god sommer.

Arnulf Garthe