1. Viktig å vite om beskjæring
- Det er ikke nødvendig å beskjære planter, men det kan være gunstig i en del tilfeller!
- All beskjæring medfører såring av plantene, som igjen planten må bruke energi til sårleging.
- Plantene skades minst når en går inn tidlig med skjæringstiltak som gir små sårflater på planter som er unge og i god vekst.
- Beskjæring medfører at planten i en periode får mindre bladareal, og følgelig lavere produksjon av sukker.
- Beskjæring skal kun utføres dersom fordelene klart oppveier ulempene.
- Beskjæringstiltak er ledd i en planmessig og regelmessig skjøtsel av plantene, der regelen om «ofte og moderat» normalt bør gjelde framfor «sjelden og brutalt».
- Beskjæring bør som hovedregel utføres slik at plantens karaktertrekk bevares.Unntak for forming, og radikale tiltak.
- Beskjæring bør utføres av folk som kjenner den aktuelle planten, og vet hvordan den reagerer på skjæringstiltaket.
- Skjæringstiltak på større og viktige trær bør kun utføres av fagfolk som har særlig kunnskaper om denne type vegetasjon.
Vi kan peke på noen forhold som kan forsvare beskjæring på dette tidspunktet
- Skape bedre balanse mellom rot og topp. (Dette gjelder barrotplanter, der en del av rotsystemet ofte har gått tapt gjennom opptak, håndtering og lagring.)
- Skape bedre forgreining ved basis (men dette er ikke alltid ønskelig.)
- Fjerne skadde rot/plantedeler (rene snitt reduserer sårarealet)
- Eventuell innkorting av særlig lange røtter.
- Mot dette står det faktum at beskjæring medfører at planten må bruke en del energi på å lege sår, i stedet for å bruke all energi på å utvikle nye greiner og røtter.
- Videre må vi huske på at auxinproduksjonen (veksthormon) i brytende knopper og blad også stimulerer rotvekst. Reduserer vi mengden knopper og blad, hemmer vi dermed også rotutviklingen i en viktig periode.
- I prinsippet er det slik at jo større en plante er, desto større påkjenning er en omplanting. Det medfører at vi bør være tilbakeholdne med å påføre store planter for eksempel trær, ytterligere påkjenninger i denne fasen, men heller passe på at plantene har egna form og godt rotsystem fra planteskolen/hagesenteret. Og vente med eventuelle skjæringstiltak til plantene er i god vekst.
Vi står igjen med at beskjæring ved planting i det alt vesentlige er aktuelt for:
- Barrotplanter (busker, roser, hekkplanter, masseplanter) der en ønsker god forgreining fra basis. Kan med fordel skjæres til 10-20 cm over bakken.
- Barrotplanter og karplanter av frukttrær, bærbusker, der en har sterkere ønske om forming/styring av veksten.
MERK:
Disse gruppene av planter er som regel beskåret fra planteskolen/hagesenteret, men skjæringa her er styrt av Norsk Standard, som bl.a. har et krav til minste greinlengde ved levering eller salg. Det medfører at busker oftest er skåret for lite til å gi god basisforgreining, og vi ser ofte ‘ferdig beskåret’ frukttrær med konkurrerende topp intakt. Og kunden får et tre med en feil som kan føre til greinbrekk!
3 Beskjæringstiltak i plantenes livsløp
Prydtrær
Som hovedregel bør alle viktige trær som er – eller skal bli – store, kun skjæres av fagfolk!
Det er lett for å gjøre store skader gjennom ukyndig beskjæring, eller faktisk også mangel på beskjæring i rett tid. Det er lett å skape farlige trær!
Personalet i planteskolene/hagesenteret kan gi råd om hvordan de skal skjøtte trærne som de har kjøpt; med noen enkle retningslinjer som kunden kan følge.
Oppbygging av unge trær
Dersom vi har eller planter trær i urbane områder, er det viktig å gå inn tidlig og regelmessig med ettersyn og eventuelt skjæring, slik at vi kan:
- Styre veksten slik at treet passer til omgivelsene, for eksempel en vei.
- Gjøre treet mer lettstelt i voksen alder/alderdomsfasen.
- Forhindre at treet utvikler feil som senere er uhensiktsmessig eller farlige.
For de fleste trærs vedkommende ønsker vi:
- 1 gjennomgående stamme, som gjør det lettere å løfte krona.
- Åpne, sterke grenvinkler (selvsagt ikke for søyleformer)
- Mange greiner, heller enn få, kraftige som blir tunge med tida/store sår ved beskjæring.
Dette kan vi styre med forsiktig beskjæring:
4 Radikale skjæringstiltak, foryngelse av busker
Dersom en følger skjæringsrådene nevnt tidligere, bør det være heller sjeldent at en trenger å gå inn med drastiske skjæringstiltak. Men det kan være at en tar over et forsømt anlegg, eller det kan være at vegetasjonen har en slik karakter – for eksempel tett, fingreina, stikkende – at en bruker radikal foryngelse som eneste skjæringstiltak. Når plantinga ikke tilfredsstiller den standarden en ønsker.
Radikal foryngelse innebærer en total – eller nesten total – nedskjæring av plantene. Gjerne til ca. 15-20 cm over bakken.
Vær oppmerksom på at plantenes evne til å tåle slik behandling, varierer mye! Mange tåler det ganske dårlig!
Er en i tvil, bør en ikke skjære hardere enn at det står igjen en del av de yngste greinene som safttrekkere.
Her er en tabell som viser noen arter:
Tåler godt hard nedskjæring | Tåler noen ganger nedskjæring mindre godt (heller kraftig tynning) | Unngå nedskjæring |
KornellRoserRognspireaRosespirea | SøtmispelBuskkaprifoler (leddved)HasselSyrin
Buskmure |
GyvelBarplanterHøstberberisFagerbusk
Sibirertebusk |
En bør merke seg at det også kan gå bra å skjære ned planter i den siste gruppa, men resultatet blir ofte mislykka. Det ser ut til at det er en sammenheng med plantens kondisjon, og evne til å tåle nedskjæring.
Tidspunkt for tiltak er nok ikke så nøye som mange later til å tro. Men det kan mange ganger være nyttig å ta utgangspunkt i på hvilken måte planten blomstrer, sammen med praktiske hensyn:
Arter, grupper | Tidspunkt |
Prydbusker generelt | Ettervinter, tidlig vår, evt. sommer/høst |
Blomstrer på fjorårsskudd (Tidligblomstrende) | Ettervinter, tidlig vår, Gjerne like etter blomstring |
Blomstrer på kortskudd (Blomstrer på forsommeren og utover) | Ettervinter, tidlig vår, Gjerne like etter blomstring |
Blomstrer på årets skudd (Blomstrer utover sommer/ettersommer) | Tidlig vår, etter faren for hard kulde |
Epletrær | Ettervinter, tidlig vår |
Pærer | Ettervinter, tidlig vår |
Plomme | Ettervinter, tidlig vår eller eventuelt på høsten |
Morell | Ettervinter, tidlig vår eller eventuelt på høsten |
Arter som er blødere (Bjørk, lønn) | Ettersommer, august/september |
Grupper | Greiner fra: | Metode | Frekvens |
Store busker | Basis | tynning av evt. eldre greiner til basis | Vurderes |
Større busker | Hovedsak fra få stammer | Evt. tynning mot hovedstammene | Vurderes |
Lave, tette busker | Basis | Evt. radikal nedskjæring | Vurderes |
Tynning til basis bevarer artens karaktertrekk gjennom beskjæringa, og stimulerer til nyvekst fra basis.
Når det gjelder frekvens, så gjelder det å kunne ‘lese’ planten, og å kunne differensiere litt mellom sentrale og mer naturprega anlegg. Man kan allikevel gi noen grove retningslinjer:
Noen forslag til beskjæringsfrekvens
Hyppig (1-3 år) | Midd. Hyppig (3.-6. år) | Sjeldnere 5.-15.år (?) | Sjelden nødvendig |
Roser, de fleste cv.SommerfuglbuskHortensiaPerikum
Div. busker som må skjæres mot kanter* |
RosespireaGullbuskBuskmureSibirkornell (evt. Oftere) | FlikkranstoppMispel- div. arterSyrinSkjærsmin
Snøbær Spirea- div. Arter |
BarplanterRododendronMagnolia |
Det er viktig at en skjærer ofte når en må gå inn og begrense busker i bredden!
Rosene er en viktig planteslekt i grøntanleggene våre. Men det er også ei av slektene som krever mest beskjæring, både når det gjelder omfang og frekvens.
Forslag til skjæringstiltak i roser:
Gruppering | Metode | Frekvens |
RabattroserKlase- og stilkroserEn del remonterende buskroser | Nedskjæring til 20-25 cm, fjerne svake skudd helt, fjerne evt. villskudd. | Hver vår, etter at telen har gått ut av jorda og etter at faren for hard frost har gitt seg. |
En del hardføre remonterende buskroser | Nedskjæring til 20-30 cm, el. Tynning av eldre greiner | f.eks. hvert 3.år |
Engangsblomstrende buskroser | Tynning av eldre greiner | Varierende:Hvert 3. -6. år |
Klatreroser/slyngroser | Tynning av eldre/svake greiner og innkorting av lange greinerPussing av gml. Blomsterstander | Hver vår |
De fleste slyng og klatreplanter kan skjæres etter de samme prinsipper som for prydbusker. Det vil si at hvis de blir for uryddige, eller får mye døde greiner, kan de pusses eller tynnes.
Det er vel ulike sorter av klematis som kan volde oss noen besvær med skjæringa; noen blomstrer godt på årsskudd, noen blomstrer ikke fullt så godt på årsskudd, mens andre blomstrer bare på fjorårets greiner. Her er noen anbefalinger til de vanligste artene og sortene:
Klematis:
Arter/sorter: | Blomstrer | Skjæringsmetode | Frekvens |
C.alpinaC.montanaC.vitalba | På fjorårets ranker | Evt. stussing /pussing | Når uryddig |
‘President»Nelly Moser»Lazustern’andre storbl. Sorter | Best og tidligst på fjorårets ranker | Pussing, lett tynning (vanskelig å tynne) | Hver vår når skuddene kan sees |
C. x jackmannii’Mme Boisselot’Superba | Blomstrer rimelig tidlig og godt på årets skudd | Kan skjæres til 20-30 cm eller som foregående gruppe. | Hver vår når skuddene kan sees |
Er en i tvil om sort- eller sortens egenskaper, gjør man som i forslag 2.
De vanlige bærbuskene er greie å skjære, men også her er det vel ikke realistisk å legge seg helt opp til yrkesdyrkinga.
Art | Metode | Frekvens, tidspunkt |
Solbær | Fjerne greiner eldre enn 2-3 år | Årlig, ettervinter |
Rips | Fjerne greiner eldre enn 4-5 år | 2. -3. År. Ettervinter |
Stikkelsbær | Fjerne greiner eldre enn 4-5 år | 2. -3. År. Ettervinter |
Bringebær | Fjerne stengler som har båret tynne ut nye skudd la stå ca. 10 skudd pr. m. | Hvert år, etter høsting. Kan også spare noen om høsten som fjernes på våren. |