PROVINSEROSE – Rosa gallica
Rosa gallica officinalis
Denne viktige rosegruppen har antagelig vært kjent i sentral- og syd Europa i flere tusen år før Kristus. Opprinnelsen forsvinner i rosehistoriens skyggerike, sannsynligvis østover til Persien og Lilleasien. Rosa gallica er en av våre eldste roser i kultur og er opphavet til flere andre historiske og moderne rosegrupper. I 1629 nedtegnet den engelsk botanisten John Parkingson 12 ulike sorter gallicaroser. Hollenderne laget etter det mange nye sorter, og rundt 1800 var det sannsynligvis over tusen forskjellige gallica-sorter (hybrider). Keiserinne Josephine hadde flere titalls sorter gallica roser i sin prydhave ved slottet Malmaisin frem til sin død i 1814. Det typsike for en gallicarose er at blomstene er i nyanser av rosa, lysrosa eller rødt. Rosebuskene er engangsblomstrende og aldri noe særlig over 120 cm høye. Sortene er friske, hardføre og motstandsdyktige mot sykdommer. De er lette å krysse med andre sorter.
Det finnes atskillige flere sorter enn de som en vanligvis finner i sortslister. En vil da henvise til katalogen ’Historiske Roser fra Løve’, utgitt av Rosenplanteskolen i Løve, Plantevej 3, 4270 Høng, Danmark.
KVITROSER – Rosa x alba
Rosa alba maxima
Denne gruppen historiske roser stammer fra Rosa canina som er en av foreldrene og Rosa gallica eller Rosa x damascena som den andre. Det er i denne gruppen vi finner betegnelsen ’Prestegårdsroser’ og ‘Hurdalsrosen’. Gruppen er meget gammel og man tror bestemt at enkelte av dagens kjente sorter ble dyrket i Romerriket. Sortene er friske, hardføre og nøysomme. Det er rapportert mindre angrep av rust på enkelte sorter. En meget verdifull gruppe for kaldere strøk i Norge. Mange kvitroser tåler dårlig fuktighet og regn i blomstringsperioden, spesilet gjelder det sorter med fylte blomste. Blomstene dufter godt og fargen er oftest frå hvit til rosa og dufter.
HUNDREBLADROSE OG MOSEROSE
Rosa x centifolia og Rosa x centifolia muscosa
Vi samler begge gruppene på et sted fordi det ikke er så mage av dem i salg i Norge. Rosa x centifolia kalles også ’malernes rose’ (’Rose des Peintres’). En tror at denne historiske rosegruppen oppsstod i Holland på 1600 tallet eller før, som et resultat av forskjellige kryssninger. Alle rosene i gruppen er fylte og har en fin, søt, og mild duft. Alle har bare et blomsterflor i sesongen. Sortene i gruppen er rimelig hardføre.
Rosa x centifolia muscosa er en sport av hundrebladrosen. Alle sortene i denne gruppen er dekket av kjertelhår på greiner, knopper og begerblader. Det kan se ut som rosen er dekket av en grønn ’pels’ og det lukter sterkt kvae av disse kjertelhårene Den særpregede rosegruppen ble første gang registrert i 1696. Moserosene er hardføre og vokser godt på egen rot. Bare enkelte sorter remonterer. Det er registrert meldugg på noen sorter.
BOURBONROSER – Rosa x bourbon
Rosa x bourbon ‘Souvenir de la Malmaison’
Denne historiske rosegruppen oppstod på den franske koloni-øya ’Bourbon’, i dag kalt ’Reunion’ i det indiske hav. Den første bourbonrose ble funnet i 1817 i rosehekkene til ’Rose de Quatre Saison’ og ’Rosa chinensis’ semperflorence som stod plantet nær hverandre. Frøene ble sendt til Orleans i Frankrike hvor en fastslo at det dreide seg om en ny gruppe roser. Gruppen kjennetegnes først og fremst på blomsten som er stor, rund, skålformet og fylt, som regel har opprett, noe løs vekst. En del sorter kan få meldugg under ugunstige forhold. Det finnes ingen gule bourbonroser. Remontering og hardførhet varierer med sortene.
TEA HYBRID-ROSES
Tea Hybrid-rosene er en uformell klassifisering for en gruppe roser. Gruppen er fremkommet ved kryssing av Hybrid Perpetuals med Tea-roser. Dette er den eldste gruppen klassifisert som en moderne hagerose.
Hybrid Perpetuals er blitt til en misvisende oversettelse av Hybrid Remontants (gjenblomstrende hybrider) som dukket opp i 1838 som en kombinert asiatisk gjenblomstrende rose med de gamle europeiske linjene.
De opprinnelige Kinesiske duftene Tea-rosene (Rosa x odorata) var orientalske sorter som antas å representere hybrider av R.chinensis x R.gigantea innført til Europa på begynnelsen av 1800 tallet. Roseforedlere, spesielt i Frankrike begynte å krysse dem først med china-roser og deretter med R.Bourbon og R.Noisettes. Tea-rosene ble oppkalt etter sin duft som minner om kinesisk svart tea. Tea-rosen har et stort spekter av farger, fra pastell nyanser av hvitt, rosa og (en nyhet på den tiden) gul til aprikos. Tea-roser er ikke hardføre i kalde klimasoner.
Tea Hybrid Rosene viser trekk midt mellom begge foreldre. De er mere hardføre enn de gamle tea-rosene, men ikke så hardføre som de meget hardføre Perpetuals rosene. De blomstrer mere enn Perpetual rosene men ikke så mye som te rosene.
Tea Hybrid blomstene er velformede, med en høysentrert knopp, lange opprette grener. Hver blomst kan bli fra 8 til 12,5 cm. Tea Hybrid rosen er verdens mest populære type rose, dette mye på grunn av sin farge og blomster skjønnhet. Blomsten sitter vanligvis på enden av de lange stilker.
Hybrid Tea roser vokser med opprette grener og blir normalt fra 0,75 opptil 2,0 m høye, avhengig av sort, vekstforhold og beskjæring.
STILKROSER
‘La France’
Klassifiseres også som Grandiflora (Latin for Storblomstret), Floribunda eller Edelroser. Den første stilkrosen er ’La France’ (Hybrid Perpetuals x Tea Hybrid) som kom i 1867. Denne rosen markerer forøvrigt overgangen fra gammeldagse roser til våre mer moderne roser. På slutten av 1800 tallet var denne like kjent over hele verden som nåtidens ‘Peace’ rose. Desverre er den lite tilgjengelig i handelen idag og dette skyldes nok at den er utsatt for endel soppsykdommer som roserust og bladflekksjukdom. Tea-Hybrid roser krysset med R. Floribunda utgjør i dag de mest populære stilkrosesortene. (R.chinensis x R.multiflora=R.polyantha) så er igjen (R. polyantha x Hybrid-Tea roses )= Rosa Floribunda
Stilkroser kjennetegnes på stive, ofte lange, blomsterstilker, med en blomst i toppen av stilken, spisse knopper og spiss blomsterform. Som regel er blomstene fylte, men det finnes stilkroser, hvor blomsten bare har 5 kronblader (’Dainty Bess’).
Stilkroser kan brukes på friland til rabatter, hekkplantinger og samplantinger. Stilkroser brukes til snitt og for eksempel i dekorasjoner. Stort sett er alle stilkroser okulert. De kan plantes i krukker og urner. Krukken bør beskyttes mot streng vinterkulde.
KLASEROSER
Klaserose ‘Pussta’
Klassifiseres internationalt som Polyantha roser . Stort sett er alle klaseroser okulert. Denne gruppen består av moderne roser med gjenblomstring. Klaserosene kjennetegnes ved at blomstene sitter i klaser eller halvskjermer på stive stilker. Blomstene kan være fra enkle, halvfylte til helt fylte. Klaseroser kan brukes på friland til rabatter, hekkplantinger og samplantinger. De kan plantes i krukker og urner. Krukken bør beskyttes mot streng vinterkulde. Ofte gir det en bedre effekt å plante flere sammen av samme sort, og ikke blande for mange farger. Sortene er vanligvis 50-60 opptil 100-120 cm høye, og vekstmåten kan variere mye. Duft, herdighet og sykdomsresistens varierer også fra sort til sort. Det finnes svært mange sorter med forskjellige farger å velge mellom.
Polyantha (latin for «mange-blomstring») er blitt en moderne gruppe av hage roser som ble utviklet ved å krysse Tea-Hybrid roser med R. Polyantha, sistnevnte er avlet frem ved å krysse Rosa chinensis og Rosa multiflora som da går under navnet R. polyantha.
BUSKROSER – Remonterende
Buskrose ‘Aloha’
Denne gruppen inneholder mest moderne roser som remonterer. Moderne buskroser har forskjellig form og vekst, men de fleste er noe høyere enn klaserosene. Gjenblomstringen kan være på forskjellig måte. Etter et markert 1.flor, kan det være et opphold og så en ny blomstring senere. Andre sorter kan ha mer sammenhengende blomstring uten pauser, for eksempel ’Romanze’. Buskroser brukes til solitærplantinger og hekk, ofte også som bakgrunnsplantinger i et bed. Ved planting mot vegg kan høyden på buskrosene bli større enn beskrevet.
BUSKROSER – Engangsblomstrende
Buskrose ‘Scharlaglût’
I denne gruppen finner vi mange arter (villroser) og botaniske hybrider som ligger nær artene. Det er store variasjoner i vekstmåte, høyde, blomsterform og hardførhhet. En bør betrakte engangsblomstrende buskroser som prydbusker. Nesten samtlige er usedvanlige blomsterrike når de blomstrer. Noen får vakre nyper og fin høstfarge. Det øker prydverdien.
MARKDEKKEROSER
Markdekkrose ‘Viking’
Lave buskroser med utbredt vekst. Detter er egentlig ikke en egen gruppe, men har fått betegnelsen markdekkroser, fordi navnet betegner bruksområdet. Gruppen inneholder mange forskjellige sorter med hensyn til vekstform, høyde, blomsterform og duft. Markdekk-Roser blir fra høyde: 30-50 cm x bredde 50-150 cm og har en buskete, brei, såteformet vekstfasong.
I gruppen for markdekkroser har det de senere år kommet en gruppe som blir kalt for Towne & Country (Poulsen Roser, Danmark) som inndeles i Cover (Høyde: 40-100) og Border (Høyde: 100-150 cm).
Markdekkrosene er kompakte og tettvokste landskaps roser for parker og hager. Blomstene utstråler nektar og varianter i vakre farger. Blomstringen fortsetter gjennom hele sesongen. Hardføre og robuste planter, vokser raskt, og når raskt en god størrelse. Friske og sunne roser. Egnet som hekk (2-3 pl. pr. m) eller markdekkende (1-2 pl. pr. m2) Blomstene her varierer fra enkle til sterkt fylte, noen med mere duftende blomster, og meget blomsterrike roser. Passer også fint til planting i krukker.
Markdekkrosene er blitt feilaktig og ofte kalt for bunndekkroser, da en bunndekkplante er en plante som skal kunne trives på skyggefulle steder og som undervegetasjon, vil markdekkroser trives og blomstre best på solfylte steder.
MINIATYRROSER (DVERGROSER)
Miniatyr-rose ‘Scarlet Hit’
Miniatyrroser blir inndelt i mange grupper, alt etter blomster form, vekstform og høyder.
- PatioHit-Roser
- Juwel-roser
- Morsdags-roser
- Babyflor-roser
- Garnett-roser
- Vanlig Miniatyr-roser
Miniatyrrosene har høyder fra 10-15 cm opptil 30-40 cm. Sortene passer som regel til urner, blomsterkrukker, potter, gravsteder, verandakasser og stenbed. Anvendelses område er både inne og ute bruk. Miniatyrroser er både stiklingsformerte og okulerte. Miniatyrroser trenger mindre jorddybde enn andre roser, men krav ellers som andre roser, Sortene bør helst vinter dekkes. Miniatyrroser og eller potteroser som de også ofte blir kalt selges som stiklkigsformerte potteplanter i blomsterbutikker, og det er som regel ikke navngitt sorter, som oftes er de kun merket med arten. Miniatyrroser som er okulerte på egen grunnstamme er alltid merket med sorten.
AUSTIN ROSER
Buskrose ‘Lady Emma Hamilton’
På 1960-tallet startet rosedyrkeren David Austin med å fremavle nye rosesorter med å krysse gamle rosesorter med moderne Floribunda og Hybrid Tea-roser. Etter 50 års foredlingsarbeide har de lykkes med dette. Austin rosene er remonterende og blomstrer hele sommeren, de dufter fantastisk og de har flotte eventyrlige store tettfylte blomster. Noen dufter som de gammeldagse rosene. Austin rosene kan variere i høyder fra 50 cm til 2-3 meter. Austin rosene bør gjerne få et par år i hagen før de virkelig viser sin enorme prakt. Trenger ingen har beskjæring, best blomstring om en har en frisk uttynning om våren. Hardføre til sone H4.
RENAISSANCE-ROSER
Renaissance-roser er en ny gruppe roser som er fremforedlet av Poulsen-Roser i Danmark. Rosene kombinerer det attraktive med det nostalgiske i de gammeldagse rosene. Det er de fylte blomstene med den ‘gammeldagse-look’ og den intense duften som preger rosene i denne gruppen. I motsetning til de gammeldagse rosene er Renaissance rosene remonterende, de er kompakte i veksten og sterke mot sykdommer. Det er lagt vekt på at rosene skal være hardføre, friske og sunne. Sortene vi har forsøkt klarer seg fint i sone H4, noen er litt mere robuste og går i sone H4-5. Renaissance-rosene passer fint som hekk (3-4 pl pr. m) eller i gruppe (3 pl. pr. m2)
KLATREROSER OG SLYNGROSER
Klatreroser er roser som egner seg til å dekke en veggflate eller ulike støtteverk. Det kan være espalier i vifte eller ruteform, støtte i form av buer, søyler, pyramider osv. Noen sorter vokser langs bakken, eller de kan henge ned fra plantestedet.
KLATREROSENE KAN DELES INN I GRUPPER
1. Engangsblomstrende.
Disse blomstrer med ett flor pr. sommer. Blomstene kommer fra knopper på greiner som er vokst ut tidligere år. Hvis alle greinene fryser eller kuttes helt ned til bakken blir det IKKE blomster det året.
2. gjenblomstrende= remonterende
Disse sortene har mer enn ett flor pr. sommer. Blomstene kommer både på nye skudd fra bakken og på greiner fra tidligere år. Blomstringen blir rikest når plantene har store greiner fra tidligere år
VEKSTFORMEN HOS KLATREROSER
Vekstformen hos klatreroser er meget forskjellig. Som en enkel inndeling kan vi tale om to hovedgrupper:
SLYNGROSER: Dette er sorter med lange, bøyelige greiner. De bærer store klaser av blomster, som regel enkle (noen få er fylte), og har vanligvis bare ett flor pr. sommer. Mange av sortene er dessverre utsatt for meldugg og alle trenger grundig beskjæring. På utsatte steder må de vernes mot vinterskade. Der de lykkes kan de gi et blomsterflor over flere uker.
KLATRE-/BUSKROSER: Det er sorter med stivere greiner, slik at de kan holde seg oppe selv i en viss grad. Ved å bindes til underlaget kan de dekke større flater. Det finnes mange sorter. Gruppen deles inn i storblomstrende klatreroser og vanlige klatreroser, som ikke har så store, men oftest flere blomster i klasene.
Klatrerosene er framkommet ved krysninger, men noen har oppstått som avkom av stilk eller klaseroser. For eksempel finnes det en klatrerose av ‘Schnewittchen’ – ‘Bonica’ – ’Super Star’. Den får da benevnelsen Climbing forann sortsnavnet,
ROSA-RUGOSA
Rosa-Rugosa som på norsk blir kalt for Rynkerose er en vakker plante med velluktende blomster, store og kjøttfulle nyper. Dette er også en av de roseartene som er lettest å kjenne igjen. Rynkerose er en busk, som kan bli fra 0,4 til 2 m høy. Den kan vokse krypende, eller ha en opprett vekst. Den brer seg med underjordiske utløpere (vegetativt). En kraftig nedskjæring om våren vil gi tett og frodig ny vegetasjon. Nypene kan brukes til nypemarmelade og supper. Nypene er meget vitaminrike. Passer fint til skråning (2-3 pl. pr. m2) og som hekk (3-4 pl. pr. m). Rynkerose er meget hardfør i sone H5-8.
CANADISKE ROSER
Canadiske roser er en gruppe roser som forskere fra Agriculture Canada har fremforedlet siden tidlig på 1930 tallet. Rosesorter fra denne gruppen er kommet til europa de siste år. Canadierne har drevet en intens og systematisk roseforedling for å finne frem til sorter som er meget vinterherdige, har fine blomsterfarger, og er motstandsdyktige mot viktige sykdommer. En ny og spennende rosegruppe som bør prøves og anbefales av våre gartnere. Canadiske buskroser har en høyde fra ca. 100 cm og opptil ca. 150 cm. Vi har satt hardførhetssonen til H4-5, da dette er sorter som en ikke har lang erfaring med. Jeg tror sikkert sortene kan prøves i både sone 6 og 7 også.
Noen av de viktigste roseforedlere i Europa:
• W. Kordes Söhne, Tyskland
• Rosen Tantau, Tyskland
• Noack Rosen, Tyskland
• Poulsen Roser Aps, Danmark
• Interplant B.V Holland
• W. van Sante, Planteskole, Belgia
• Lindquist, Sverige
• Arne Lundstad, Norge