Alle roser trenger en vokseplass med god næringsrik jord og det bør være godt drenert. Har det stått roser siste året der du skal plante nye roser i år, bør du skifte ut jorda eller blande inn kugjødselkompost. Rosene forbruker mye næring og vi sier at jorden er rosetrett. Det vil si at det er lite næring, bakterier og mikroorganismer i jorden, og dette er viktig for at rosene skal trives. Ph’en i jorden bør ligge på ca. 5,5 til 6,5. Litt kalking gjør godt bruk ca. 0,5 til 1 kg pr. 10 m2, dette bare som en vedlikeholds kalking.

PLANTING

En tommelfinger regel er å bruke eksisterende hage-jord og blandet inn 50% kugjødselkompost i plantehullet. Har du mistanke om at jorden er tung (mye leire) bland inn noe vekstjord eller plantejord. Pass på at du har kjøpt en plantejord med en noe grov struktur. BoGrønt Plantejord har en god grov struktur og egner seg meget godt til innblanding sammen med kugjødselkomposten.

Kugjødselkompost fåes både i 20 og 50 ltr. sekker. BoGrønt Plantejord fåes i 50 ltr. sekker.

Du skal ikke gjødsle i plantehullet! Dette er viktig å ikke ha kunstgjødsel rett ned i plantehullet, dette blir for sterkt for de nye planterøttene og røttene vil bli svidd og planten kan dø. Det anbefales om du skal bruke kunstgjødsel å vente en måned etter planting og bare ha litt oppå jorden og ca 30-40 cm fra plantestammen.

Plant rosene med podestedet ca. 5-10 cm under overflaten. La planten (en barrots-plante, legg den 10-20 minutter i en bøtte vann) eller jordklumpen (plante i potte) settes i en bøtte vann til det slutter og boble, da er plantene klare for planting. Klipp av lange røtter (barrotplanter) og sørg for at planten er fuktig og saftspent ved planting. Karplanten tas forsiktig ut av potten og plantes med jordklumpen intakt. Ved all planting bør jorda tråkkes fast til plantene (ikke stampe), spesielt gjelder det barrorplanter. Pass så for at plantene får vann etter planting, ikke overdriv, (det viktigste er at planten er saftspent før planting, er den ikke det kan det være et problem senere.)

Alle roser trives best i sol. Roser bør plantes slik at de kan få minst 6 timer sol pr. dag. Engangsblomstrende roser (for eksempel mange historiske roser) kan få lengre blomstring og finere blomster hvis de får ettermiddagsskygge. Remonterende roser (for eksempel klaseroser og stilkroser) bør plantes slik at de får mest mulig sol. Trekkfulle steder, som for eksempel hushjørner, bør unngås. Husk at også store trær, for eksempel bjørk, har et stort og utstrakt rotsystem som ofte finner veien til rosebeddet, dersom det ligger nær. Planting mot kjellervegg bør være minst 35 cm ut fra veggen. Opphøyde rosebed gjør at rosene trives bedre, fordi det blir bedre varmetilgang når sola skinner og bedrer dreneringen

VEDLIKEHOLD

Etablerte roser gis en skikkelig grunngjødsling umiddelbart etter vårpussen. Bruk en grunngjødsel som av består organisk gjødsel, som kugjødselkompost. Fullgjødsel kan også brukes, som Animix Rosegjødsel. Den organiske gjødselen hakkes forsiktig ned rundt rosene. Deretter vannes det grundig. Doseringen er vanskelig å angi, men større roser trenger selvfølgelig mer enn små roser. 30-40 gr pr. m2. (Det står også vanligvis en anvisning på sekken) Vær nøye med å ikke bruke klorholdig gjødsel, for eksempel slamkompost som ikke er klorfri. (Klor er som gift for roser).

 

Etter bladsprett kan det tilføres Animix Rosegjødsel, og eller Kalksalpeter (Nitrogengjødsel), dersom jorda trenger mye kvelstoff. Dårlig vekst og dårlig grønn farge på blader kan være nitrogenmangel.  Gjødsla spres ut rundt busken og en vanner etterpå. Ettergjødsling med Rosegjødsel kan gjøres en eller to ganger til på sommeren. Isteden for kunstgjødsel kan en bruke kugjødselkompost. Naturgjødsel har en bedre bufferverdi og tilfører også bakterier og mikroorganismer, gartneren anbefaler når du først har begynt å bruke naturgjødsel så fortsett med det.

På ettersommeren (etter 1.augsut) bør det ikke gjødsles, fordi plantene da kan få en meget kraftig høstvekst som ikke planten klarer å få av modnet, og busken vil ikke ha den overvintrings kraften som er naturlig og vil ikke rekke å modne til frosten kommer og vil derfor lettere fryse ned. Rosene bør vinterdekkes noe. Jorda dekkes med ca. 5 cm lag bark. Dette hindrer uttørking, og bevarer jordstrukturen.

PLANTEVERN

Det ligger i selve ordet at det dreier seg om å forebygge. En sunn rose i gode vekstforhold er et godt utgangspunkt for plantevernet. Rose som sturer, angripes først og sterkest. Vanligvis brukes godkjente plantevernmidler til bekjempelse av soppsykdommer og insektsangrep. Preparatene fås kjøpt i autoriserte utsalgssteder og må behandles som angitt på etiketten. Økologiske midler kan en lage selv av for eksempel nesle, kjerringrokk og lign. Rent vann eller grønnsåpe (2-3% i vann) kan være virksom mot for eksempel bladlus. Grønnsåpe kan virke mot meldugg. (En dreper ikke insektene, bare vasker de av plantene.)

  

Rosespray og Spray mot skadeinnsekter

Sprøyting mot soppsjukdommer og skadedyr skjer etter behov og minst mulig. Min konklusjon er at steller du pent med rosene er behovet for sprøyting minimale. Og det er bedre å være føre var……..

OVERVINTRING

Overvintring av roser er et spørsmål om sortsherdighet, avmodning av årets vekst, lokalt klima og eventuell til dekking. Norge er delt inn i klimasoner fra H1 til H8, høyere tall jo mere hardfør. Det er viktig å huske på at klimasoner er utarbeidet på grunnlag av erfaring og statistikk, og er bare grove holdepunkter. Dessuten er ingen vinter eller vår lik den foregående. En bør av den grunn ikke henge seg for mye opp i hardførhet og klimasoner, men det er en god veileder for sortene. Det viser seg at mange sorter klarer seg fint i høyere soner enn foreskrevet, og det kan være et forsøk verdt å prøve nye rosesorter også.

Klima-sonekart http://www.spirea.no/klimasoner/

En bør være spesielt oppmerksom på skiftende vårvær med variasjoner fra en steikende sol til mange minusgrader over kort tid, dekking mot vårsol og frost er ofte viktigere enn en vinterdekking, spesielt hvis det er tele i jorda. Man kan i slike tilfeller bruke strie eller granbar for tildekking.

VÅRPUSS I ROSEHAGEN

Fargen på greinene viser raskt hvilke roser som har greid overvintringen. Skjær bort alt svart og brunt ned til frisk grønn bark. Flere år gamle greiner bør fjernes helt ned slik at nye skudd kommer til. De som frosten har herjet verst med, kan fremdeles ha noe igjen under jorda. Grav jorda forsiktig unna og spyl rothalsen med ei vannkanne. Dette må gjøres omhyggelig forsiktig da eventuelt nye skudd er meget sårbare for å brekke av. Om det kun er nyskudd under podestedet kan rosen tas opp, dette vil bare gi villskuddsplante. Podestedet er der hvor rosen er podet til grunnstammens rothals. Hvis det er nye skudd, eller at barken er frisk og saftig, vil planten kunne vokse opp igjen. Er podestedet dødt, bør du ta ut rosen og kaste den. Ved innplanting av nye roser der de gamle har gått ut bør man bytte ut noe av jorda, eller man kan blande inn kugjødselkompost før planting. (se tidligere beskrivelse)

BESKJÆRING

Beskjæring stimulerer til ny vekst. Hovedbeskjæring bør helst gjøres om våren, etter at frost og tele har forsvunnet i jorda. Skjæring på høsten bør alltid skje etter at rosene er i dvale. Hensikten kan være å korte plantene før vinterdekking .

Vi beskjærer rosene for å

• holde buskene med frisk ved. Det gjør vi ved å fjerne greiner eller grenpartier som er skadd av frost, snøbrekk, sykdom eller insekter.

• holde buskene med ung ved. Det gjør vi ved å fjerne gamle grener i eldre, tette busker for å stimulere til og gi plass for nye skudd med rikere blomstring.

• slippe lys og luft inn i busken, noe som er viktig for å holde buskene friske.

• forme buskene for den funksjonen de skal ha (for eksempel veggroser) og unngå nakne grenpartier nedentil.

• stimulere til gjenblomstring ved å snitte vekk blomster.

Har rosene greid vinteren bra, skjærer du ned slik:

• Stilkroser: 20-40 cm over jorda

• Klaseroser: 20-40 cm over jorda

• Buskroser: (gjenblomstrende): 40-100 cm over jorda

• Buskroser: (engangsblomstrende): skjær lite eller ca 1/3 av de nye greinene.

• Klatreroser: ned til frisk ved/bark eller der hvor du ønsker nye skudd/forgreininger. De tynne blomsterskuddene skjæres slik at de har 2 til 4 knopper igjen. Disse vil danne nye blomsterskudd.

Generelt fjernes alle tynne og svake greiner. Nye skudd blir aldri tykkere enn den greina de kommer fra. Tynne skudd gir tidligere blomstring, men svakere planter.

Lykke til med dine roser!

Arnulf Garthe

  Sortsliste Roser