TIPS og RÅD

PLANTING AV  ROSER

Alle roser trenger en vokseplass med god næringsrik jord og det bør være godt drenert. Har det stått roser siste året der du skal plante nye roser i år, bør du skifte ut jorda fordi den kan lide av rosetretthet. Den beste surhetsgraden for rosejord er en pH på ca 6 +/- 0.5.

Plant rosene med podestedet ca 5-10 cm under overflaten. En tommelfingelregel er å bruke eksisterende hagejord og blandet inn 50% veksttorv/kompost i plantehullet.

Du skal ikke gjødsle i plantehullet!

La planten eller jordklumpen trekke vann før planting. Vann godt ved planting, minst 10-20 liter vann til hver plante. Klipp av lange røtter (barrotplanter) og sørg for at planten er fuktig og saftspent ved planting. Karplanten tas forsiktig ut av karet og plantes med jordklumpen intakt. Ved all planting bør jorda tråkkes fast til plantene (ikke stampe), spesielt gjelder det barrorplanter.

Alle roser trives best i sol. Roser bør plantes slik at de kan få minst 6 timer sol pr. dag. Engangsblomstrende roser (for eksempel mange historiske roser) kan få lengre blomstring og finere blomster hvis de får ettermiddagsskygge. Remomterende roser (for eksempel klaseroser og stilkroser) bør plantes slik at de får mest mulig sol. Trekkfulle steder, som for eksempel hushjørner, bør unngås. Husk at også store trær, for eksempel bjørk, har et stort og utstrakt rotsystem som ofte finner veien til rosebeddet, dersom det ligger nær. Planting mot kjellervegg bør være minst 35 cm ut fra veggen. Opphøyde rosebed gjør at rosene trives bedre, fordi det blir bedre varmetilgang når sola skinner og bedere drenering.

GJØDSLING

Etablerte roser gis en skikkelig grunngjødsling umiddelbart etter vårpussen. Grunngjødslingen består av organisk gjødsel (ku-, høne-, hestegjødsel uten flis, og lignende eller kompost som er godt omdannet). Fullgjødsel kan også brukes. Fersk husdyrgjødsel stjeler næringsstoffer fra jorda og vil skade roseplantene.

Den mest organiske gjødselen hakkes forsiktig ned rundt rosene. Deretter vannes det grundig. Doseringen er vanskelig å angi, men større roser trenger selvfølgelig mer enn små roser. 30-40 gr pr. m2.(Det står også vanligvis en anvisning på sekken) Vær nøye med å ikke bruke klorholdig gjødsel, for eksempel slamkompost som ikke er klorfri. (Klor er som gift for roser).

Etter bladsprett kan det tilføres kunstgjødsel, for eksempel kalksalpeter, dersom jorda trenger mye kvelstoff. (Dårlig grøntvekst) Gjødsla hakkes ned eller en kan bruke vannoppløslig gjødsel som for eksempel Superba. Dosering er ca 1 dl konsentrat til 10 liter med vann pr. liten rosebusk, mer til større busker. Ettergjødsling med kunstgjødsel kan gjøres en eller to ganger til på sommeren for de remonterende rosene dersom det er behov. ca. 20-30 gr pr. m2. (Stilk og klaseroser, og lignende)

På ettersommeren (etter 1.augsut) bør det ikke gjødsles med kvelstoff (Kalksalpeter) fordi plantene da kan komme med nye skudd. De vil ikke rekke å modne til frosten kommer og vil derfor fryse ned.

Rosene stelles på vanlig måte. Sprøyting mot soppsjukdommdommer og skadedyr skjer etter behov og minst mulig. Sorter som trenger det, får noe vinterdekke. Jorda i alle bed dekkes med et 3.5 cm lag av kakaobønneskall eller 5 cm lag prydbark. Det hindrer uttørking, bevarer jordstrukturen og gir et visst gjødselstilskudd. Dekking gir et homogent utseende og ser pent ut.

OVERVINTRING

Overvintring av roser er et spørsmål om sortsherdighet, avmodning ved innvintring, lokalt klima og eventuell dekking. Norge er delt inn i klimasoner fra H2 til H8, hvor H2 er den mildeste sonen. H2 finner vi ved Holmsbu ved Oslofjorden og ellers på Sørlandet/Vestlandet. H8 finner vi på Finnmarksvidda. Det er viktig å huske på at klimasoner er utarbeidet på grunnlag av erfaring og statistikk, og er bare grove holdepunkter. Dessuten er ingen vinter eller vår lik den foregående. En bør av den grunn ikke henge seg for mye opp i hardførhet og klimasoner.

En bør være spesielt oppmerksom på skiftende vårvær med variasjoner fra en steikende sol til mange minusgrader over kort tid, dekking mot vårsol og frost er ofte viktig som vinterdekking, spesielt hvis det er tele i jorda. Man kan i slike tilfeller bruke strie eller granbark for tildekking.

VÅRPUSS I ROSEHAGEN

Fargen på greinene viser raskt hvilke roser som har greid overvintringen. Skjær bort alt svart og brunt ned til frisk grønn bark. Flere år gamle greiner bør fjernes helt ned slik at nye skudd kommer til. De som frosten har herjet verst med, kan fremdeles ha noe igjen under jorda. Grav jorda forsiktig unna og spyl rothalsen med ei vannkanne. Da ser du straks om det er nye skudd fra podestedet eller grønne greiner. (Podestedet er der hvor rosen er podet til grunnstammens rothals). Hvis der er nye skudd, eller at barken er frisk og saftig, vil planten kunne vokse opp igjen. Er podestedet dødt, bør du ta ut rosen og kaste den. Ved innplanting av nye roser der de gamle har gått ut bør man bytte ut noe av jorda. Man kan da blande inn kugjødselkompost før planting.

BESKJÆRING

Beskjæring stimulerer til ny vekst. Hovedbeskjæring bør helst gjøres om våren, etter at frost og tele har forsvunnet i jorda. Skjæring på høsten bør alltid skje etter at rosene er i dvale. Hensikten kan være å korte plantene før vinterdekking .

Vi beskjærer rosene for å

holde buskene med frisk ved. Det gjør vi ved å fjerne greiner eller grenpartier som er skadd av frost, snøbrekk, sykdom eller insekter.
holde buskene med ung ved. Det gjør vi ved å fjerne gamle grener i eldre, tette busker for å stimulere til og gi plass for nye skudd med rikere blomstring.
slippe lys og luft inn i busken, noe som er viktig for å holde buskene friske.
forme buskene for den funksjonen de skal ha (for eksempel veggroser) og unngå nakne grenpartier nedentil.
stimulere til gjenblomstring ved å snitte vekk blomster.
Har rosene greid vinteren bra, skjærer du ned slik:

Stilkroser: 20-25 cm over jorda

Klaseroser: 20-50 cm over jorda

Buskroser (gjenblomstrende): 40-80 cm over jorda

Buskroser (engangsblomstrende): skjær lite eller ca 1/3 av de nye greinene.

Klatreroser: ned til frisk ved/bark eller der hvor du ønsker nye skudd/forgreininger. De tynne blomsterskuddene skjæres slik at de har 2.4 knopper igjen. Disse vil danne nye blomsterskudd.

Generelt fjernes alle tynne og svake greiner. Nye skudd blir aldri tykkere enn den greina de kommer fra. Tynne skudd gir tidligere blomstring, men svakere planter.

SYKDOMMSBEKJEMPELSE

Det ligger i selve ordet at det dreier seg om å forebygge. En sunn rose i gode vekstforhold er et godt utgangspunkt for plantevernet. Rose som sturer, angripes først og sterkest. Vanligvis brukes godkjente plantevernmidler til bekjempelse av soppsykdommer og insektsangrep. Preparatene fås kjøpt i autoriserte utsalgssteder og må behandles som angitt på etiketten. Økologiske midler kan en lage selv av for eksempel nesle, kjerringrokk og lign. Rent vann eller g rønnsåpe (2-3% i vann) kan være virksom mot for eksempel bladlus. Grønnsåpe kan virke mot meldugg. (En dreper ikke insektene, bare vasker de av plantene.)

Sprøyting mot insekter bør bare gjøres ved angrep. Sprøytring mot soppsykdommer bør gjøres ved første angrep eller helst før (forebyggende).

 

ROSEGRUPPER

PROVINSEROSE                                       Rosa gallica

Denne viktige rosegruppen har antagelig vært kjent i sentral- og syd Europa i flere tusen år før Kristus. Opprinnelsen forsvinner i rosehistoriens skyggerike, sannsynligvis østover til Persien og Lilleasien. Rosa gallica er en av våre eldste roser i kultur og er opphavet til flere andre historiske og moderne rosegrupper. I 1629 nedtegnet den engelsk botanisten John Parkingson 12 ulike sorter gallicaroser. Hollenderne laget etter det mange nye sorter, og rundt 1800 var det sannsynligvis over tusen forskjellige gallica-sorter (hybrider). Keiserinne Josephine hadde flere titalls sorter gallica roser i sin prydhave ved slottet Malmaisin frem til sin død i 1814. Det typsike for en gallicarose er at blomstene er i nyanser av rosa, lysrosa eller rødt. Rosebuskene er engangsblomstrende og aldri noe særlig over 120 cm høye. Sortene er friske, hardføre og motstandsdyktige mot sykdommer. De er lette å krysse med andre sorter.

Det finnes atskillige flere sorter enn de som en vanligvis finner i sortslister. En vil da henvise til katalogen ’Historiske Roser fra Løve’, utgitt av Rosenplanteskolen i Løve, Plantevej 3, 4270 Høng, Danmark.

KVITROSE                                       Rosa x alba

Denne gruppen historiske roser stammer fra Rosa canina som er av foreldrene og Rosa gallica eller Rosa x damascena som den andre. Det er i denne gruppen vi finner betegnelsen ’Prestegårdsroser’. Gruppen er meget gammel og man tror bestemt at enkelte av dagens kjente sorter ble dyrket i Romerriket. Sortene er friske, hardføre og nøysomme. Det er rapportert mindre angrep av rust på enkelte sorter. En meget verdifull gruppe for kaldere strøk i Norge. Mange kvitroser tåler dårlig fuktighet og regn i blomstringsperioden, spesilet gjelder det sorter med fylte blomster, så som ’Minette’ og ’Maidens Blush’. Tilbake til toppen av siden